Kunstnerisk talent til tross, en kunstner må alltid yte ekstra for å bringe frem dagsaktuelle budskap. Louise Nippierd gjør det på sin måte.
Hun bor i strøket, og er en engasjert og aktiv kunstner. Til tider kan man undre seg over hvordan kunstnere lever fra dag til dag, og om det er fra hånd til munn med økonomien. Noen ganger er det slik, bekrefter Louise som har vært inne i en periode hvor det har vært langt mellom klingende mynt.
- Jeg synes likevel jeg lever et luksusliv. Jeg kan kjøpe hva jeg vil ha til middag, og så lenge jeg kan reise en gang i blant, så krever jeg ikke mer.
- Folk planlegger livet sitt etter tilgang på materielle goder. Som kunstner er det vanskelig?
- Jeg har hatt min materielle fase i livet, og jeg er ferdig med den. Nå er det viktigere å bruke kunsten til å få sagt noe som er viktig.
Og i den grad kunst kan hjelpe enkelte personer og grupper i samfunnet, så føler jeg at jeg har bidratt noe. Jeg har hatt utstillinger om spiseforstyrrelser og en hyllest til islamsk kunst og kultur, og jeg har likeledes laget en hyllest til homofile og de som tør å være annerledes.
- Er det litt av vitsen med å være kunstner, å si noe ekstraordinært og uttrykke det?
- Ikke alle er opp tatt av det. Noen kunstnere gjør det de synes er "fint". Mitt utgangspunkt er å bruke kunst til å si det jeg mener uten å være politiker, vise at jeg er sosialpolitisk engasjert.
Aktiv kunstner.
I løpet av året har hun deltatt i mange utstillinger. "Nordic Cool: Hot Women Designers" på National Museum i Washington D.C er nettopp avsluttet. Det er en skandinavisk mønstring med totalt 230 kunstnere fra Island, Danmark, Finland, Sverige og Norge, hvorav 30 er norske. Utstillingen beskriver viktig design gjennom de siste 100 år, og inneholder design av møbler, tekstil, smykker, glass, industridesign og keramikk, og avløses av "Treffe Ensemble" i FN bygningen i Geneve, enda en kollektiv utstilling som arrangeres av Norske Kunsthåndverkere.
Hun vant førstepris i Norges Gullsmedforbunds designkonkurranse "Smykk meg". Den og utstillingen "Myten om Ringen" skal vandre i Norge i ett år. Hun er aktuell i Norske Kunsthåndverkeres Triennale, som dette året er arbeider innen smykker, metall og tre på Kunstindustrimuseet i Oslo. I Triennalen hvor Louise viser kroppssmykket "Vanity Fur", handler arbeidet om dyrenes rettigheter. Uttrykket i denne sammenhengen er inspirert av figurer som Mae West og Lana Turner. — Det er Hollywood-damene som var totalt ukritiske til pelsindustrien, den gang de ikke visste bedre. Det er viktig for meg å vise at pels er avlegs.
Flora Futurum
I september deltar hun på utstillingen "Vakre Bord" på Bymuseet i Frognerparken, og hun har kalt bordet "Flora Futurum".
- En gang var blomsten et symbol på fred og kjærlighet. Nå er symbolet kun et design som ikke har noen mening, sier hun om retro-trenden som inneholder blomsterdesign, særlig i interiør- og klesesmote bildet.
- Men ligger det ikke et behov og et uttrykk for dette behovet i retrobelgen? Det er vel en grunn til at det kommer tilbake?
- På 60-tallet var det genuine behov som fremkalte blomstermoten. Det var et markant opprop og en sterk protest til blant annet Vietnamkrigen. Det er ingen i dag som har markert seg i forhold til å mene så mye om noe som helst. I dag er den største hobbyen Shopping. Men vi er nok opptatt av miljø og resirkulering som en slags kjærlighet til moder jord. Og det er i denne nisjen at jeg gjør meg tydelig. I en borddekning kan det være vanskelig å blande inn et samfunnspolitisk tema, uten at det skal være påtrengende. Aluminium, som er materialet jeg bruker, er både resirkulerbart og miljøvennlig, og det ligger dermed en oppfordring i det. I motstening til generasjonen på 60-tallet, som kastet alt, har vi endret på det. Men vi er jo likevel slappe. Det er igloer overalt for kasting av glass og metall. Vi må tenke på hva vi selv kan gjøre i all enkelhet, mener hun og tenker mer.
Mange tror de må gjøre noe virkelig stort, tenke i større baner, og stille større spørsmål, som for eksempel: Hva kan jeg gjøre for regnskogen? Sier hun. Vi kan for eksempel boikotte McDonalds som dyrker korn til for i de områdene, svarer hun seg selv. Men hvor mange forbrukere er det egentlig som kjenner de bakenforliggende forhold? Jeg mener det er viktigere å bevisstgjøre vår egen situasjon, mange bekker små kan fort bli en stor Å. Og det kan hjelpe mer enn vi tror.
Majorstuen 8/2004
Anniken Dedekam Råge
|
