Lars Elton, kritikk av utstillingen «All different, All equal» i Kunsthåndtverk 4/02
Louise Nippierd har gjennom flere år utviklet kroppsskulpturer som har tematisert spise-forstyrrelser og kroppsangst, undertrykking og underkastelse. Nå topper hun prosjektet med en serie kroppsskulpturer der temaet er antirasisme. Resultatet er en serie smykker som er både vakre og elegante, og som rommer et ertende overskudd. Utstillingens tittel «All different, All equal» tar et klart standpunkt for etnisk og kjønnsmessig likestilling. Utstillingen er en meget gjennomarbeidet installasjon som benytter seg av flere medier.
 Arbeidenes tiltrekningskraft forsterkes av en meget bevisst montering. De er lyssatt slik at de kaster en skygge på veggen ved siden av et fotografi av det samme smykket. Objektet og objektets skygge står i en direkte sammenheng med bildene. Ulike modeller de er både sorte og hvite, kvinner og menn er fotografert nakne med smykkene. Bakgrunnene er i ulike, komplementære signalfarger som gir utstillingenen vital friskhet.
"What if"
Alf Børjessons fotografier er bærere av et slagordaktig budskap som bygger på reklamens forenklede estetikk. Bildenes visuelle kommunikasjon er umiddelbar og direkte, og formidler et positivt innhold selv om titler og smykker er mer tvetydige. Slik viser Louise Nippierd i praksis det hun postulerer i utstillingstittelen.
Den skarpe leser vil ha merket at objektene hittil er omtalt med flere begrep. Dette skyldes at smykkene denne gang er mindre av omfang enn hennes tidligere kroppsskulpturer, og at de nå i praksis er bærbare på en helt annen måte enn de tidligere objektene. Like fullt skal man ha suvereniteten til en dronning eller konge for å bære smykkene med den verdighet som fordres.
Så spiller da også kunstneren på forholdet mellom hersker og undertrykt ved å gi objektene form av kongekroner, fotlenker og håndjern. At kronen også kan ha form som en tornekrone blir et visuelt og begreps¬messig poeng. Det flotteste eksemplaret bygger på den elisabethanske dronningdraktens høye krage. Titlene bygger opp under tvetydigheten ved å bruke det engelske ordet «If» i ulike sammenhenger, som «As if»; «What if»; «Could if» og "If only».
|
De åtte aluminiumobjektene er i utgangspunktet identiske. Ved hjelp av ulik innfarging og mønstring, bøying og bretting er ett utgangspunkt gitt åtte ulike former og funksjoner. De konkrete resultatene lar forherligelse og undertrykkelse gå hånd i hånd, og de estetiske og bruksmessige kvalitetene gjør disse arbeidene mangetydige. Slik sett tematiserer de forutsetninger for individuell utvikling.
|
 "As if"
|
Så hva er det som former oss? Louise Nippierd går rett på sak. Kroppssmykkene har pigger, og de kan være direkte smertefulle å bære. Så er de heller ikke ment for vanlig bruk, men er mer å betrakte som symbolbærere for et viktig budskap. Kunstnerens visjon tipper heldigvis ikke over mot misjonering. Tvert imot gir den suverene utstillingen et subtilt uttrykk for et mangfold som er attraktivt og nødvendig.
© Lars Elton
Kunstnersenteret i Buskerud, Drammen 12. oktober 9. november 2002
|
