ÅS:
-Det er behov for kunst, mener. Louise Nippierd. Hun har blitt kalt politisk kunstner. Med rette. Tidligere utstillinger har hatt temaer som antipels, homofili og spiseforstyrrelser. Utstillingen som åpner i Ås i dag, har antirasisme som tema. Tittelen er «All different All equal» og utstillingen ble egentlig laget for KunstnerSenteret i Buskerud i 2002.
Alle smykkene, eller objektene, som hun også kaller dem, har opphav i samme grunnform. Materialet er aluminium, som Louise har brettet og bøyd.
-Alle gjenstandene er metafor på det ufødte mennesket og dets ytre påvirkning gjennom miljø. Om du for eksempel blir født som konge eller fange, forteller hun.
Hudfarger.
Smykkene henger i tynne tråder fra taket. I tillegg er de fotografert og de fargesterke bildene henger på veggen bak smykket. Fotografiene er det Louises samarbeidspartner siden 1996, Alf Borjesson, som har tatt. Verken farger, smykker eller valg av modeller er tilfeldig.
-Modellene er venners venner. Fargene er brukt for å påpeke kontrastene i samfunnet. Hudfargen skal passe til smykket. Vi tenker automatisk at den hvite kvinnen er dronning når hun har dronningkronen på. Den hvite mannen har håndjern, men gir likevel et frihetsgudinnepreg. På den svarte mannen er handjernene veldig låst, sier hun og peker.
Når hun starter på noe nytt, tenker hun først på hva hun har å si.
-Hva jeg ønsker å si og hvordan si det med smykker, tenker jeg på først. Så lager jeg skisser på objekter. I forbindelse med denne utstillingen tok jeg kontakt med Antirasistisk senter og spurte om informasjon.
Tidkrevende.
Smykkene er laget i aluminium som er eloksert. Det er en kjemisk elektrolytisk prosess, som muliggjør farging av aluminium. Så blir de skåret ut med vannlaser, som er en vannstråle med litt sand i. Deretter maskeres og sandblåses ornamentene.
-Det måtte jeg gjøre før jeg begynte å forme dem siden de skulle henge sammen med hudfargen på modellen. Tre måneder tok det meg å bestemme hvilken farge jeg ville ha på bakgrunnen, forklarer kunstneren.
Arbeidet har resultert i åtte former. Modellene er både menn og kvinner og alle har ulik hudfarge. Eneste Louise mangler er en asiatisk kvinne, men da hadde hun ikke fått kunstkabalen til å gå opp.
Engasjert kunstner.
Louise har alltid vært opptatt og engasjert. Før hun begynte på Statens Kunst og Håndverksskole, var hun aktiv i blant annet Dyrebeskyttelsen og Røde Kors. A si sin mening gjennom kunsten er derfor helt naturlig.
-Jeg lager kunst ut fra temaer som opptar, irriterer og engasjerer meg, sier hun. Innimellom jobber hun med ting som «bare er hyggelige».
-Det er lettere, for når jeg legger en mening i tingene, må jeg tenke på om jeg tråkker over , grenser.
Bildene har nokså like titler. Alle har ordet «if» i seg, men de har likevel ulik betydning. «why if», «what if» og «if only» er noen av billedtitlene.
-De stiller spørsmål om rettferdigheten. Et som heter «if only» spiller på «hvis vi bare kunne se på pakistanere med mer respekt». Jeg ville at titlene skulle ha noe felles siden smykkene er basert på identisk form.
Louise synes det er greit at kunsten er behagelig å se på. Men et mål er at publikum får en ny tanke i hode.
Kjersti Thea Strømnes
Østlandets Blad 7. februar 2004
|
